Når læringen sitter i kroppen har formidlingen vært god!

𝐇𝐯𝐚 𝐠𝐣ø𝐫 𝐦𝐚𝐧 𝐧å𝐫 𝐢𝐧𝐬𝐭𝐫𝐮𝐤𝐭ø𝐫𝐞𝐧 𝐮𝐭𝐞𝐛𝐥𝐢𝐫 𝐨𝐠 𝐭𝐢𝐦𝐞𝐧 𝐚𝐯𝐥𝐲𝐬𝐞𝐬 𝐟𝐞𝐦 𝐦𝐢𝐧𝐮𝐭𝐭𝐞𝐫 𝐟ø𝐫 𝐬𝐭𝐚𝐫𝐭?

Noen forsvant på tredemølla. Andre gikk hjem.
Vi var åtte som ble igjen i salen.

Vi hadde gledet oss voldsomt til denne dansestep-timen med en knakende god instruktør. Det var to uker siden sist. Jeg var klar for musikk, bevegelse – og et lite dopaminkick som både utfordrer kropp og hode.💃🏼

Så sa Kirsti:
«Hva om vi prøver å huske … sammen … uten instruktøren?»
Frem med steppene. På med musikken.

Følgende skjedde:
Trinn for trinn kom tilbake. Rekkefølge. Overganger. Retning. Flyt. Det satt i kroppen. Selv etter to uker. Stemningen i rommet var veldig god.
Vi hjalp hverandre:
Noen husket starten. Andre slutten. Noen fant musikken. En tok tellingene.
Vi jobbet som et team. Uten teamleder til stede.

Så ble jeg plutselig slått av følgende tanke:
Slik ser god formidling ut.

Ikke når alt flyter mens instruktøren står der.

Men når mennesker klarer seg uten deg fordi læringen faktisk har festet seg. For en god læremester du er da!

Hvordan er det med deg som foredragsholder eller leder?
👉 Husker publikum hva du lærte bort for 14 dager siden?
👉 Kan de bruke det, uten deg i rommet?
👉 Hvilke grep tar du for at kunnskapen skal sitte i kroppen, ikke bare i notater?

God formidling er dét folk husker og kan bruke når du ikke er der. Den viser seg ofte etterpå.

Etter 14 dager.


Jeg jobber videre med akkurat dette i et roligere, fordypende format for ledere som vil at formidling skal sitte. Også etter at de har gått ut av rommet. Her kan du få mer info